Min matblogg / Mon blog culinaire
30 Janvier 2017
Ved jevne mellomrom får jeg lyst til å lage fersk pasta med min Kenwood pastarulle. I helgen var jeg i "fersk-pasta-humør". Jeg hadde ikke tatt pastarullen min ut av skapet på lenge og nå syntes jeg det var på tide å ta den i bruk! For noen år siden lagde jeg vegetarravioli fylt med en farse av røde linser og jeg hadde litt lyst til å prøve denne oppskriften på nytt. Etter noen desperate forsøk på å finne røde linser i skuffen min, fant jeg i stedet en helt ny pose med svarte Beluga linser. Da var det bare å sette i gang!
Til ca 100 ravioli (8cm i diameter)
* Til pastadeigen trenger man:
250g fullkornsmel (helst økologisk)
350g hvetemel
2 ss olivenolje
320g vann
5g salt
*Til linsekremen:
300g kokte Beluga linser (som tilsvarer ca 100g tørre linser)
120g revet parmesanost
10cl lett matfløte
pepper
1- Pastadeigen lages ved å blande sammen alle ingrediensene. Deigen må være smidig. Først stiller man pastarullen på det tykkeste hakket (1), så tar man et stykke deig som man kjører gjennom pastarullen. Deretter stiller man pastarullen på et tynnere hakk (2) og deigen kjøres igjen gjennom pastarullen. Man fortsetter slik (3-4-5) til man er kommet til hakk 5.
Når hele deigen er blitt kjørt gjennom pastarullen og lagt på kjøkkenbenken, tar man fram en rund, bølgete utstikker (dia 8cm) for å stikke ut sirkler. Å, nei, nei, ikke så fort! Ikke kast deigrestene i søpla! De kan samles og kjøres gjennom pastarullen for å få enda flere deigsirkler!! Nå gjelder det bare å få fatt i frivillige (eller ufrivillige!) hender :) Neste trinn er linsekremen.
2- Kok linsene som beskrevet på pakken. Ikke vær gjerrig med vannet i kjelen! Når linsene er kokt, kan eventuelt overflødig vann siles av. Fløten, linsene og den revede parmesanosten mikses i blenderen. Husk å helle fløten i blenderen først! Alltid å lurt å begynne med det som er flytende i blenderen, ellers kan det bli vanskelig!
3-Ta fram en pensel og en bolle med vann. Nå er det på tide å fylle ravioliene! Pensle raskt sirklene med lite vann (10 og 10, ikke mer) Ta fram en liten skje og legg litt linsekrem midt på hver ravioli og brett i to. Pass på at du trykker kantene godt sammen, slik at ikke fyllet renner ut når ravioliene skal kokes.
Fortsett på samme måte til alle ravioliene er fylt. Legg gjerne ravioliene på et stekebrett med antiklebebelegg, slik at det blir enklere å løfte dem opp når de skal kokes.
4- Kok opp vann med salt i en stor kjele og kok ravioliene. Når de flyter opp, er de klare! !
Jeg spiste dem med litt fløte, revet parmesanost og pepper og syntes det smakte kjempegodt!
Bon appétit!
/image%2F0000001%2F20170131%2Fob_24e31f_nouvel-avatar.JPG){kind=avatar}
Jeg er fransk (fra Lorraine), men har bodd i Norge i mange år. Kort oppsummert er mat min store lidenskap. Jeg er opptatt av gode råvarer, -helst økologiske-, og er tilhenger av enkel, upretensiøs, men velsmakende mat. Jeg har lyst til å dele mine oppskrifter, både de jeg har arvet av min mor, mine bestemødre og oldemødre og mine egne kulinariske «eksperimenter» . Jeg liker selvsagt godt fransk mat (!), men også algerisk og indisk mat. Jeg har en liten forkjærlighet for italiensk og korsikansk mat (kanskje fordi noen av mine forfedre kom derfra!)
Men hva har Wilhelmine med saken å gjøre, tenker dere kanskje?? Jo, det er til minne om en av mine oldemødre...
Française (plus exactement Lorraine) expatriée en Norvège depuis maintenant un certain nombre d' années, je suis passionnée de cuisine. Je privilégie les produits de qualité, -et bio si possible! Je suis adepte d'une cuisine simple, sans prétention, mais goûteuse. J'ai envie de partager mes recettes, tant celles qui me viennent de ma mère, de mes grands-mères et arrières-grands-mères que mes essais culinaires. J'affectionne tout particulièrement la cuisine française (!), mais aussi la cuisine algérienne et la cuisine indienne. J'ai également un petit faible pour la cuisine italienne et la cuisine corse (peut-être à cause de mes origines? ;)
Mais que vient faire Wilhelmine dans tout cela, me direz-vous? Et bien, il s'agit simplement d'un petit clin d'oeil à l'une de mes arrières-grands-mères...
Voir le profil de La cuisine de Wilhelmine sur le portail Overblog
